I landsbyer i den sør-østlige delen av Uganda får grupper av kvinner all nødvendig opplæring og tilgang på det utstyret som trengs for å bli sjølstendig grisebonde, med støtte fra den norske organisasjonen Z-Uganda – og med øremerker fra OS ID.
For fellesskapet – og for den enkelte
Kort fortalt får kvinnene i prosjektet utdelt én gris hver i form av mikrolån. Kvinnene forplikter seg til å gi to griser fra hvert kull tilbake til organisasjonen i de to første årene, for å dekke prosjektdeltakelsen. Ytterligere én gris må selges, og inntekten fra denne går til felleskassen for kjøp av fôr og annet utstyr til griseholdet. Resten av grisene kan kvinnene fôre opp til eget bruk, eller selge for å skaffe inntekter.
Tror på at kunnskap gir styrke
Initiativtakerne bak Z-Uganda, som ble stiftet i 2014, er sosionomene Karina Rugland og Maren Wenberg fra henholdsvis Tananger og Stavanger. Med seg på laget har de en lokal veterinærassistent, med ansvar for griseprosjektet og dyrevelferd, og en lokal sosialarbeider som veileder gruppene i temaer som helse, kosthold, menneskerettigheter, prevensjon og økonomi.
I 2020 startet arbeidet med to kvinnegrupper i landsbyen Kimanto. I 2020 er gruppe 13 og 14 i gang; nærmere 100 kvinner som har fullført programmet og rundt 70 kvinner er aktive akkurat nå.
Å tenke langsiktig
Z-Uganda organiserer sjølhjelpsgrupper som hjelper kvinnene å arbeide sammen, slik at både hver enkelt kvinne og fellesskapet styrkes – kunnskapsmessig, økonomisk og sosialt. Dette kan på sikt være en vei ut av fattigdommen for familiene og for lokalsamfunnet.
Kvinnene står fritt til å velge hva de ønsker å gjøre med de grisene som ikke må leveres tilbake til prosjektet, men i sjølhjelpsgruppene legges det stor vekt på det å tenke langsiktig på drifta.
I et samfunn der mange er vant til å leve fra hånd til munn, kan akkurat det være en utfordring, påpeker Rugland og Wenberg:
– Å planlegge framtida er noe kvinnene ikke er så vant til. For eksempel jobber vi med å få dem til å forstå at gevinsten blir langt større om man fôrer opp grisen enn om man slakter den med en gang. Dette er også en grunn til at prosjektdeltakelsen strekker seg over to år; det trengs bevisstgjøring og til dels endring av tankesettet.
En vei ut av fattigdommen
Om de økonomiske resultatene av prosjektet ikke er særlig tydelige ennå, er ringvirkningene merkbare, understreker Rugland og Wenberg:
– Allerede nå ser vi endringer i måten å tenke på; hovedsakelig når det gjelder framtidsplaner og familieplanlegging. At barna i landsbyen sikres grunnskole, gjør at høyere utdanning ikke lenger er uoppnåelig for dem. Og ikke minst ser vi at kvinner som er forlatt av ektemennene sine, ikke lenger tenker at de må gifte seg på ny med første, men kanskje ikke beste, alternativ. Nå kan de stå på egne bein.
Ei framtidsforsikring
Behovet for øremerking ble fort synlig etter hvert som grisungene i prosjektet er blitt mange. Ved å bidra med øremerker og tenger er vi i OS ID så heldige å kunne være med på å gjøre griseholdet litt enklere for kvinnene i Z-Ugandas prosjekt.
Nå i april ble de første grisene merket, forteller Karina Rugland:
– Vi har kommet i gang med øremerkene, og det var stor stas for samtlige i landsbyen! Kvinnene har deltatt ivrig, og Isaac har nøye forklart kvinnene gjennom hele prosessen. Dette gjør arbeidet vårt så utrolig mye mer oversiktlig og enklere både når det gjelder stamtavle, avl og ikke minst tyveri i landsbyen.
Smartere framtid for folk og dyr er OS IDs visjon, og sjelden har vel visjonen gitt mer mening enn i akkurat denne sammenhengen. Grisene som merkes i dette prosjektet er på mange måter ei framtidsforsikring for både kvinnene, familiene deres og landsbyene.
Vi er svært glade for å kunne bidra til livsnødvendig matproduksjon i Z-Ugandas prosjekt. For oss betyr det mye å få være med på å støtte arbeidet for sjølstendighet, vekst og trygghet for ugandiske kvinner og familiene deres.