Effektivisering av arbeidsprosesser med elektroniske storfemerker
8. september 2017
Vi har gått en lang vei fra den første enkle husdyrmerkinga fram til dagens elektroniske øremerker. Sjøl om øremerkets aller viktigste funksjon fortsatt er å sikre dyrets identitet, kan de elektroniske merkene by på mange nye muligheter for deg som storfeeier, ikke minst når det gjelder å effektivisere de mest vanlige arbeidsprosessene dine.
(Dette innlegget er basert på en artikkel skrevet av OS ID, publisert i Tyrs aprilutgave i 2017)
Ut over 1900-tallet ble metodene og produktene for øremerking av husdyr stadig mer profesjonaliserte og bedre tilpasset moderne og mer automatisert gårdsdrift. Det største teknologispranget kom med de elektroniske øremerkene, som etter hvert åpnet for nye muligheter både for husdyreieren og resten av verdikjeden.
Det begynte på 80-tallet
Utviklinga av elektroniske øremerker hadde sin spede start på 1980-tallet. Elektroniske storfemerker har vært på markedet i Norge siden tidlig på 2000-tallet, og i 2010 ble de godkjent som offisielle øremerker.
Nå i 2017 innførte som kjent storfenæringa krav om at alle nyfødte kalver skal merkes elektronisk; det vil si ha RFID-brikke innstøpt i ett av øremerkene. Tiltaket ble først og fremst innført for å effektivisere identifisering og for å håndtere feil og endringer ved innmelding og slakting.
I 2017 innførte storfenæringa krav om at alle nyfødte kalver skal merkes elektronisk
Utviklet og produsert på Os i Nord-Østerdalen
I over 80 år har OS ID bidratt til å sørge for sikker identifikasjon av husdyr. Dette er et ansvar som forplikter, fordi øremerket er dyrets identitetsbærer for eier, meierier, slakterier, rådgivningstjenester, veterinærer og myndigheter. Merkets eierkode og dyrets individnummer inngår i all dataflyt mellom disse aktørene.
OS ID har selv utviklet den elektroniske merkeløsningen CombiE, basert på RFID-teknologi. CombiE består av flere produktgrupper, tilpasset forskjellige merkebehov og husdyrslag.
– Fordi vi både er produktutvikler og produsent har vi en tett og god dialog med husdyreiere, slakterier og andre i produksjonskjeden om deres erfaringer med øremerking. Innspillene tar vi med oss inn i produktutviklinga, som for oss er en kontinuerlig prosess, forteller Wenche Wikan Ligård, administrerende direktør i OS ID.
Wenche Wikan Ligård, OS ID
Brukes i alle ledd i verdikjeden
Elektronisk merking legger grunnlaget for elektronisk datainnsamling og -behandling i alle ledd i verdikjeden. Ved fødsel, fôring og mjølking; ved veiing, kjøp, salg og forflytninger av dyr; ved veterinærbehandling, rapporteringer og ved slakting – elektroniske øremerker er et nyttig og nødvendig hjelpemiddel i alle disse prosessene. For produsenten kommer elektroniske merker også til nytte ved bruk av mjølke-, fôrings- eller veieutstyr som benytter samme RFID-teknologi for identifisering av dyr.
Følger bransjestandard
Alle OS IDs elektroniske øremerker er ICAR-godkjente. Dette betyr at de følger de internasjonale ISO-standardene for elektronisk merking av husdyr. Det vil også si at merkene fungerer sammen med elektroniske vekter, avleserutstyr, mjølkeroboter, fôringsautomater, kalvedrikkautomater og sorterings- og skilleanlegg som følger standardene.
https://youtu.be/QBMqvGnpbuI
Effektivt og sikkert
Pål Kjellesvig Dalløkken, salgssjef i OS ID, understreker at de viktigste fordelene ved elektronisk øremerking er at kvaliteten på data sikres og risikoen for feil blir mindre, samtidig som gårdbrukeren sparer mye tid på å slippe å lese av og registrere dyrenummer manuelt.
– De elektroniske storfemerkene spiller på lag med automatiseringa som skjer rundt om i norske fjøs. Arbeid som mjølking og fôring går fortere, og dokumentasjon og sporbarhet sikres. De elektroniske øremerkene kan også brukes ved veiing og sortering og skilling. Samtidig åpner RFID-teknologien for enklere og sikrere registrering i storfekontrollene, for eksempel ved inseminering og paring, drektighetskontroll, kalving og helseregistreringer.
Veiing
Elektroniske storfemerker kommuniserer med en lang rekke elektroniske vekter. Elektronisk veiing er raskt og effektivt, og du får bygd opp et bredt og pålitelig datagrunnlag som gjør at du kan følge opp hvert individ bedre, for eksempel når det gjelder fôring og tilvekst.
De elektroniske øremerkene fra OS ID kan brukes til å styre fôring både i mjølkestall, mjølkeroboter og fôringsstasjoner. Ved å hente inn og gjøre deg nytte av informasjonen fra disse installasjonene, kan du få bedre kontroll på kostnadene og bedre helseovervåkning av individet og flokken, og du kan tilpasse fôrmengde og -type til det enkelte dyret.
Utnyttes best i et system
Full effekt av de elektroniske storfemerkene får du når de brukes i et system med avleser, pc-software og infrastruktur for dataflyt, som automater og roboter. Slik blir den elektroniske datainnsamlinga og -behandlinga svært effektiv.
Et slikt system har Aina Eggen og Bernt Olav Langbekkhei på Os investert i. Gården deres har 50 mjølkekyr, og det elektroniske merket brukes både i mjølkeautomaten og i fôringsautomaten.
– Dette er veldig lettvint og fungerer bra. Og ikke minst setter vi stor pris på å slippe å bruke en stor, tung halstransponder på hvert dyr, forteller Aina Eggen.
Storfebonde Aina Eggen fra Os er godt fornøyd med at de elektroniske øremerkene gjør arbeidsprosesser i fjøset enklere.
Med elektroniske øremerker som utgangspunkt for «management», altså innsamling og behandling av data på gårdsnivå, åpner det seg også svært gode muligheter for dataflyt mellom gården og husdyrkontrollene for storfe, slik man har fått det til på småfesida.
Dette vil kunne gi betydelige løft for deg som storfeeier, ikke minst fordi du vil få bedre oversikt over dyra dine og deres produksjon, fra fødsel til slakt. Det blir også enklere for deg å analysere resultatene i egen besetning og sette deg nye mål. Også på overordnet nasjonalt nivå vil en slik dataflyt gi store fordeler, for eksempel når det gjelder avlsarbeid.
På kontoret i fjøset har Bernt Olav Langbekkhei full kontroll over produksjonen.
Med blikket framover
Elektroniske øremerker gir effektiv og sikker innhenting av data på individnivå. Når vi kombinerer individdata med framtidas teknologi for fenotyping, altså overvåking av individets helse, prestasjoner og adferd, og genotyping (DNA-analyse), vil vi ikke bare kunne oppnå full sporbarhet fra jord til bord. Vi vil også få svært god oversikt over den samla storfepopulasjonen i Norge. Dette kan i sin tur legge til rette for enda friskere og mer produktive dyr og mer kostnadseffektiv drift for storfeeieren.
Norge var faktisk det aller første landet i verden som innførte obligatorisk elektronisk øremerking av småfe, nærmere bestemt i 2010. Vi har også vært tidlig ute med obligatorisk RFID-merking av storfe, for bare Danmark, Canada, Australia og Uruguay startet med dette før oss.
– Elektronisk øremerking forenkler prosessene og sikrer kvaliteten gjennom hele verdikjeden. Og dette er ekstremt viktig, for det handler tross alt om verdens viktigste vare, nemlig maten vi spiser, avslutter Pål Kjellesvig Dalløkken.
