Det er et skille- og veieanlegg for framtida som nå er oppført i Vangrøftdalen i Dalsbygda. For Dalsbygda beitelag og Os sauhamnelag har planlegginga og oppføringa også vært en demonstrasjon av utmerket samarbeidskunst. Oppimot 1000 dugnadstimer er ført opp på blokka, i tillegg til nesten 300 timers arbeid med maskiner og utstyr.
Et felles løft
Helge Nygjelten fra Dalsbygda og Kjell Horten fra Os har vært dugnadsbasene som har losa prosjektet vel i havn på vegne av de rundt 15 medlemmene i de to beitelaga. Horten er også opphavsmannen til ideen bak nyvinningen, og osingene er glad for å ha dalsbygdingene med på laget i det som sauebøndene karakteriserer som ei skikkelig investering.
– Til sammen har anlegget kosta rundt 650.000 kroner. Finansieringa kom på plass via støtte fra Fylkesmannen, innskudd fra beitelaga og dugnadsinnsats, opplyser Kjell Horten.
Effektivt for bøndene, bedre for dyra
Kostnadene vil saueeierne først og fremst hente inn igjen ved at anlegget vil spare dem for utallige arbeidstimer.
– Fra beiteområdene i Forollhogna og inn til gårdene i Os er det rundt to og ei halv mil. I fjor brukte vi ni timer på turen til bygda, for det er stadig færre gjerder og grinder rundt omkring, sauene sprang over alle hauger, og vi måtte hanke dem inn igjen. Da bestemte jeg meg for at her måtte noe gjøres, forteller Kjell Horten.
– Det er heller ingen tvil om at en slik lang og strabasiøs tur er stressende for dyra, så vi er glade for å kunne bedre forholda deres nå, føyer Helge Nygjelten til.
Nå i september ble anlegget tatt i bruk for første gang. Søndag 4. september gikk rundt 1200 dyr gjennom «slusene», og alle ble skilt og veid. Til sammen tok det litt over tre timer. Fra et dyr kommer inn i vekta, tar det bare et par sekunder til det er registrert ut.
– Det er helt klart at dette anlegget letter arbeidet vårt betraktelig, forteller Helge Nygjelten. – Mens vi før måtte sette i gang med veiinga etter at alle dyra var tilbake på gården, får vi nå gjort skilling og veiing i en arbeidsoperasjon. Etterpå kjøres dyra med bil eller henger til gården, og vi er ferdige når vi kommer hjem. Anlegget er fullt ut håndterbart for én person, så her får vi jobba skikkelig effektivt.
Anlegget består av ei stor samlekve der dyra kommer inn. Deretter ledes de inn i ganger som snevres inn, slik at dyra til slutt kommer enkeltvis fram mot vekta. Her blir informasjon om eier, individ og vekt lest av fra det elektroniske øremerket, før dyret sorteres ut til hver enkelt eier. Hver enkelt produsent kan også bruke anlegget til å sortere egne dyr i ulike grupper.
Fornøyde med ilddåpen
Både Dalsbygda beitelag og Os sauhamnelag er strålende fornøyde, både med samarbeidet mellom partene og investeringa de har gjort.
– Vi er glad for å kunne bruke det fellesskapet vi utgjør til å få til dette. Og anlegget har fungert veldig godt i denne oppstartsperioden, sier Horten og får støtte av makkeren fra Dalsbygda.
– Dette kunne ikke klaffa bedre, så det ser meget bra ut. Sjølsagt er det småtterier som må justeres, men det er bare bagateller, understreker Helge Nygjelten.
Grundige forberedelser
At skille- og veieanlegget fungerer såpass godt, skyldes kanskje at de to beitelaga har gjort grundig research. Sammen har produsentene diskutert mulige løsninger, både når det gjelder lokalisering og type anlegg, og de har vært på flere befaringer. Ifølge Horten er anlegget i Vangrøftdalen bygd etter modell fra et lignende anlegg som er reist av Jora beitelag i Lesja.
– Vi så at deres anlegg kunne fungere godt for oss også, så da er det ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt, ler Kjell Horten.
Saueeierne i Dalsbygda og på Os er også opptatt av at det med tida er godt mulig å videreutvikle anlegget.
– Det går an å bygge det ut slik at det blir helt automatisert, så her er det gode muligheter videre, påpeker Helge Nygjelten.
OS ID-gründer involvert i oppstarten av fellesbeitet
Også for oss i OS ID har dette skilleanlegget en spesiell betydning. For 80 år siden, i 1936, var nemlig gründeren av det som nå er OS ID, Karstein Horten, en av dem som tok initiativet til å opprette felles saudrift i Os. Dette skjedde samtidig med at han etablerte produksjon av øremerker hjemme på gården. Tanken om felles saudrift ble satt på dagsorden fordi beitepresset i og nær bygda var stort. Med felles beiting ble nok også behovet for bedre flokk- og individmerking av sau tydeligere, så det er ingen umulig tanke at fellesbeitinga og øremerkeproduksjonen har en sammenheng.
Fellesbeitet var pionerarbeid, og det ble ingen vellykket start på sauedrifta i Os – faktisk ble den opprinnelige ideen forlatt. Men sauedrifta fant etter hvert sin form. Den har utvikla seg i takt med tida og er i dag ei foregangsdrift, noe det flunkende nye og moderne anlegget beviser.
Et pionerarbeid vel verdt en gave
For oss i OS ID er det en stor glede å se at kommunens saueprodusenter har tro på framtida, og ekstra morsomt for oss er det jo at mannen bak OS ID var involvert i de første planene om fellesbeite. Derfor har vi også donert en sum til det nye anlegget.
– Siden 1936 og den spede spira bestefar da sådde for OS ID, og hans engasjement i etableringa av ei sauedrift i Os, har det gått 80 år. OS ID har jubileum i år. Vi ønsker derfor å gi honnør til Vangrøftdalen skilleanlegg for den satsninga dere gjør, og overrekke ei jubileumsgave fra OS ID, sa Wenche Wikan Ligård under innvielsen av anlegget.
Takk til Arne Ingar Bækken og Trond Findahl i Arbeidets Rett for velvillig utlån av bilder.